INNSIKT

Videoinnhold blir ofte til gjennom en prosess hvor kun merkevaren og innholdsprodusentene sparrer seg i mellom. Vurderingen av innholdet skjer altså mellom to parter hvor ingen er objektive representanter for seeren som skal engasjeres. Resultatet er at mange videoer ikke har den samme effekten de kunne ha hatt, dersom seerens vurdering hadde vært integrert i prosessen fra starten. Dette er ikke bare ueffektiv merkevarebygging men også ueffektiv bruk av ressurser som tid, kreativitet og penger. Hvordan skal man da unngå at det blir for mye merkevareskryt fra en side og for mye kreativitet urelatert merkevaren fra en annen? Ved å spørre seeren underveis om balansen. Innholdsproduksjon krever nemlig innsikt som er ferskvare.

Akkurat som en forfatter og redaktør, har innholdsprodusenten og merkevaren kompetansen og ekspertisen til å skape godt innhold sammen. Men en forfatter og redaktør ville aldri funnet på å trykke en bok, for ikke å snakke om å lansere den, før den har vært prøvetestet på pilotlesere. Det er jo tross alt lesere som skal kjøpe boka. Og til syvende og sist handler det om å tjene penger her, ikke trykke bøker som ingen vil lese eller kjøpe. Slik innsikt, for et innhold som under utvikling er noe du kun kan skaffe bokmanus for bokmanus.

Før du begynner skrivingen kan du lære og dra nytte av tilgjengelig data på hvilken sjanger som er populær for øyeblikket, og hvilke verk innenfor sjangeren som har solgt best, ved å innrette ditt innhold deretter. Men du kan ikke vite om du har truffet en nerve med innholdet før data’n flommer inn i etterkant. Har man truffet spikeren på hodet og bøkene flyr av hylla til flotte anmeldelser, så er det flott, men ofte er det jo ikke slik. Ofte føles det å publisere innhold som å lukke øynene, trykke på knappen, og håpehåpehåpe at du hadde rett. Derfor er det viktig å supplere med innholdsspesifikk innsikt underveis i prosessen, slik at det er mulig å justere nærmere spikerhodet før publisering. På den måten vil usikkerhet bli erstattet med trygghet i det du trykker på publiseringsknappen.

De tre måtene å innhente innsikt på skjer altså før, under og etter innholdsproduksjonen. Dette er informasjon du ikke kan unnvære i en digitalisert verden hvor alt handler om å bli valgt av seeren, og derfor kjenne den. For å ikke gjøre innsiktsinnhentingen vanskeligere enn den er i hodet og derfor droppe den, er det lurt å dele jobben inn i tre enkle oppgaver:

• Generell innnsikt
• Merkevarespesifikk innsikt
• Innholdsspesifikk innsikt

I Splæsh handler dette om å teste vannet på en lettbeint måte, som ikke er dyr og tungrodd men smidig og effektiv.

En researchfase i forkant, dette handler om å legge inn de timene man ikke tar seg tid til vanligvis i hverdagen, og simpelthen kikke på tallene som finnes tilgjengelige i innholdsplatformer på nett. Hvilke kanaler har størst trafikk innenfor ditt segment? Hva slags innhold trender høyest i disse kanalene? Da blir det lettere å danne seg noen generelle hypoteser for hvor innhold burde plasserer og hva slags innhold som burde produseres.

Når du har dine generelle antakelser er det på tide å bekrefte eller avkrefte disse basert på svar fra merkevarens egne seere. Da lages det en undersøkelse som sendes ut i aktuelle kanaler, med spørsmål skreddersydd til innholdsutviklingen som skal igangsettes.

Dette er fokusgrupper satt sammen av representanter fra de forskjellige seerne man ønsker å engasjere. En slik gruppe kan konfereres med på punkter i utviklingen hvor det måtte oppstå et behov. Enten fordi man snart skal finalisere et steg og vil kvalitetssjekke før man går videre å gjøre unødige feil, eller for å løse interne diskusjoner rundt innholdsutviklingen. På den måten må all subjektivitet vike for seerens objektive mening.